Hvorfor skal man bestandig rakke ned på andre?
Dette innlegget blir å handle om baksnakking og hva det kan gjøre med den personen det gjelder.
Høsten banker på døren, de første månedene på skolen har blitt fullført for dem som har den hverdagen. Likevel hører man stadig om folk som blir baksnakket, enten det er media som blåser opp en sak eller rett å slett bare mennesker i ditt nærområde. For min del har jeg sett meg lei på andres meninger, det sårer vær gang man får høre negativitet av andre. Hvorfor skal det bestandig være andre som skal ha meninger på hva man gjør og ikke gjør? Har dere faktisk ikke bedre ting å gjøre enn å snakke ned andre mennesker?
Jeg har fant ut tidligere i år at jeg ville starte denne bloggen, litt for å få reflektert over ting jeg har opplevd opp igjennom årene. Men så er det bestandig noen som skal ha mening om alt man gjør og foretar seg. Jeg ble født i Narvik(Nordland) en liten by der de fleste vet hvem hverandre er, og der var det berømte rykte by mentaliteten, det beste som har skjedd meg var faktisk å få flytte ned til Oslo for å få være meg selv. Her er det ingen som dømmer deg for den personen du er, men likevel hører man små stikk fra hjemplassen sin hele tiden. Jeg bryr meg dessverre fint lite om disse tilbakemeldingene selv om det sitter dypt inne hos meg.
Jeg vil gjerne være ærlig om tingene som har skjedd den siste tiden, jeg har fått en tilleggs diagnose med navn: PTSD – Posttraumatisk stresssyndrom. Dette har kommet av utallige timer der jeg har blitt mobbet som barn/ungdom, det har kommet fordi folk rett å slett skulle ha meninger om alt man gjorde. Man virker kanskje som en supersterk person, men innvendig briste følelsene. det blir små arr som aldri blir borte. Mobbingen har satt sitt preg på hvordan jeg er som person, mildt sagt kanskje en veldig usikker person som sjelden tørr å gjøre så veldig mye ut av meg selv. Bortsett fra jobben, og fotballdømmingen der jeg tar den berømte masken på meg,da får jeg endelig mestring følelse for det man gjør, å det er sjelden at jeg føler en slik følelse.
Spørsmålet mitt som jeg har spurt meg i mange år er, hvordan skulle jeg ta tak i denne situasjonen? Hvordan skulle jeg jobbe med dette uten å ta kontakt med noen? Svaret her er helt enkelt, jeg får endelig hjelp for å få avsluttet en del kapittel. For å faktisk bli en mer sikker person som ikke alltid tenker det verste om alle mennesker. Det er en form for forsvars modus når jeg tenker og analyserer alt hele tiden, det er bra slitsomt å tenke at hva tenker folk om deg, hva om jeg gir feil inntrykk, hva om jeg ikke strekker til. Jeg vil være åpen og ærlig om dette så kanskje det blir vist litt mer forståelse før man roper ut all slags mulig dritt uten at dere tenker over at det kan såre.
Jeg har fått ett motto det siste året: Vær slik mot andre, som du vil at andre skal være mot deg.
Det har funket veldig bra her nede i Oslo, jeg kan heller bidra med min kunnskap på jobben, bidra med kunnskap i fotballdømmingen til yngre dommere. Men likevel når dagen er omme, så ligger jeg langt nede. Det er utrolig slitsomt å måtte strekke til hele tiden, det og ikke kunne være meg selv fordi andre har kommentarer eller meninger om deg. Jeg er blitt 30 år, men fortiden tærer virkelig på hverdagen min.
Jeg har en følelse der jeg må være en perfeksjonist til en vær anledning, det å måtte forsvare seg selv hele tiden. Psykisk helse er ingen spøk, det er ingen lek men likevel leker enkelte mennesker med ilden med kommentarene sine. Så jeg har en oppfordring på godt nordnorsk:
TA DÅKKER FØRR HÆLVETTE SAMMEN!!!!!!
Jeg har hatt en pause fra bloggen pga min psykiske helse, jeg er stolt over det jeg skriver om, jeg er stolt over at jeg tør å være ærlig om mine problemer, og jeg er stolt av den personen jeg er. INGEN kan ta fra meg gleden ved å dele min hverdag med dere! Jeg sitter for meg selv når jeg skriver å tenker: Det var godt å få sagt ifra om at dette faktisk ikke er greit, og jeg lar aldri dere negative nettroll ødelegge for meg. Jeg skal vinne dette, jeg skal bekjempe mine problemer uten at jeg skal høre på alt som jeg må gjøre annerledes. For er det en ting jeg har lært, så er det at annerledes er bra og svært etterlengta i samfunnet.
Takk til alle dere som gir meg noe positivt, takk til alle dere som faktisk leser denne bloggen. Dere gjør slik at jeg får lyst til å jobbe enda hardere for å dele min erfaringer med dere.
Ha en god helg :)
