Hverdagen med Coronaviruset
Hverdagen ble en utfordring for 8 uker siden:
Hverdagen ble plutselig snudd helt på hodet for hele verden. 11 Mars kom den kjedelige meldingen at myndighetene hadde stengt samtlige kulturvirksomheter rundt om i Norges land. Det betydde at jeg ble permittert med øyeblikkelig virkning, og da sto jeg der helt uten mulighet eller anledning til å kunne gjøre noe som helst. Jobben som var blitt revet vekk fra meg på sekunder, fotballdømmingen som jeg elsker ble revet bort og den trygge hverdagen ble helt plutselig bare borte.
Det var først da man så hvor flink og omtenksom det norske folk egentlig er, og kjærlighet og omsorg ble satt høyt i den nye hverdagen som bare kom helt plutselig for alle sammen. For min del har det vært 2 veldig lange måneder, og lengre skal det dessverre bli. Min arbeidsplass på Rockefeller/Sentrum Scene eller John Dee er kanskje blant de siste som kommer til å bli åpnet her til lands, og det gjør sånn at man havner i en økonomisk situasjon som er uheldig, å man er nødt for å jobbe enda mer med både psyke og humøret. Nå må man plutselig søke etter dagpenger, for å få betalt husleien og får å ha mat på bordet.
Man ble plutselig nødt å ta nye forhåndsregler, vaske hender ofte, holde 1-2 meters avstand og holde seg vekk fra store folkemengder. Norge hadde plutselig fått den største nedstengningen siden krigens slutt, folk fikk beskjed og holde seg hjemme å ikke oppsøke store folkemengder eller offentlige plasser. Men dette vet jo selvfølgelig alle sammen, å jeg skal ikke gjenfortelle hva som skjedde under nedstengningen.
Hva har vært mine utfordringer under denne pandemien:
Jeg har jobbet knallhardt for under hele denne perioden der jeg ikke har hatt noe jobb eller fritidsaktivitet og gå til. Rutinene ble plutselig revet ut av hendene mine, og humøret har fått seg en kraftig støkk disse månedene. Drøyt 3 uker ble jeg syk, og etter å ha vært sengeliggende i 2 uker hjemme, ble jeg innlagt på Ullevaal sykehus på isolat med en bakteriell lungebetennelse, jeg ble også testet for covid-19, men heldigvis testet jeg negativt på den. Jeg ble kjørt til sykehus i ambulanse etter at jeg var på bydelshuset på Lambertseter, og der ble jeg haste innlagt av legen der. Jeg fikk ligge 2 dager uten strøm på telefon eller mulighet for å få kontaktet noen. Jeg hadde de samme klærne på meg 4 dager på rad, siden jeg ikke fikk mulighet å hente noe klær før ambulansen hentet meg. Jeg skal innrømme at jeg våknet på natten når jeg fikk antibiotika av at jeg snakket med meg selv og svarte meg selv, var jeg på tur å få ett nervesammenbrudd? Var det nå den psykiske tilstanden skulle svikte meg totalt på toppen av det hele?
Det viste seg bare at jeg var veldig syk, jeg fikk en bakteriell lungebetennelse etter en streptokokk betennelse i halsen som jeg ikke hadde fått medisin for i tide, samt på toppen av det hele fikk en barnesykdom ved navn: Skarlagensfeber. Lite visste jeg egentlig at jeg var så syk som jeg egentlig var når jeg kom til Ullevaal den dagen, jeg ble trillet inn rett inn på ett isolat rom der jeg ble liggende i 6 timer og mye av tiden ble kun venting i senga. Jeg ble som en nålepute etter alle prøvene dem tok på meg for å finne ut hva som feilet meg. Jeg ble så trillet opp på infeksjonsavdelingen der jeg skulle få ligge i 4 dager på isolat, følte nesten som ett hotell. Jeg fikk egen seng, egen tv, eget rom , eget bad, og roomservice når jeg ønsket noe. Det var bare å si at det ville jeg ha og spise , det vil jeg ha og drikke så kom den glad og fornøyd med mat og drikke til meg. Jeg fikk den hjelpen jeg trengte, tiltross for at det holdt seriøst på å klikke for meg til tider, så er jeg veldig takknemlig og ydmyk for dem som står midt i Coronahelvette på sykehusene. Så takk for den gode innsatsen dere gjør, den er uvurdelig.
Nedenfor ser dere ett knippebilder fra mitt hotellbesøk på Ullevaal Sykehus:
Her er samme dag som jeg ble innlagt
Mitt Hotellrom/Hjemmekontor på Ullevaal Sykehus:
Roomservice var ganske greit:
Jeg dro uken etter på en 3 ukers lang rehab ferie hjem til Mamma & Pappa for å ble feitet opp. Jeg hadde mistet mye vekt på disse 3 ukene, så var nødt å få i meg flere måltider per dag. Der er ikke så mye å fortell fra min tur til Narvik bortsett fra at jeg fikk sett mine 3 små gode onkelgull disse 3 ukene.
Alt blir bra sier dem, jeg tror denne pandemien kan ta tid og jeg kommer nok ikke tilbake til hverdagen med det første. Men jeg ønsker alle en riktig god dag videre, og en fin 17. mai feiring.
Legg gjerne igjen en liten kommentar :)
