Hverdagen til en med ADHD
Alle mennesker har en historie,alle har sine problemer i hverdagen sin.
Jeg har mine problemer som jeg må slite med vær eneste dag, problemer som ikke alltids vises for andre mennesker.
Noen dager kan jeg føle at alt bare er kjedelig og uinspirerende eller så kan andre dager være aktive og slitsomme.
Men HVA er det som gir meg energi til å stå på i mange timer på både jobb ellers fritidsaktiviteter?
Det spørsmålet er har jeg spurt meg selv altfor mange ganger. Men sannheten er det at ett menneske med ADHD kan
være noen av de smarteste og løsnings orienterte personene man kan finne her i verden.
En med ADHD kan virke «hyperaktiv» og plagsom, akkurat det ordet har jeg hørt altfor mange gang.
Jeg har hatt ADHD i 24 år nå, jeg fikk min diagnose når jeg var 6 år på Bodø Sykehus.
Den gang i tiden var hadde ADHD ett annet navn, nemlig MBD – Minimal Brain Dysfunction
Hadde foreldrene mine fått ett barn i Barnepsykiatrien eller var det bare og avskilte alt for denne lille gutten?
Svaret er nei, heller tvert imot.
Av å til ønsker vi bare at noen skal forstå hvor frustrerende det kan være med ADHD.
Vi må også prøve å fortelle hvordan dette kan føles, og av å til framstår det veldig rart,
fordi vi ikke tar oss tid til å forklare dette på en ryddig og forståelig måte.
Dermed blir vi alltid sett på som «problem» i samfunnet, ja det er kanskje dem der ute som faktisk
har fått litt problemer pga instanser som ikke har gjort jobben sin. Mange glemmer at det er mennesker dem jobber
med og det er trist å se at mange faller igjennom i systemet der ute.
For mitt vedkommende har jeg vært ekstremt heldig som har møtt de personene på min vei som jeg har møtt.
Jeg hadde ikke vært her i dag, hadde det ikke vært for sjefer som har bøyd strikken, prøvd å forstå min diagnose.
En ting som alltid rammer noen med ADHD er selvfølgelig ting man legger fra seg, om det er mobil, bankkort eller nøkler.
Så jeg for min del alltid lete etter disse tingene fordi jeg har kanskje mer system når jeg har det rotete enn når det er ryddig.
EN gang i fortia fant jeg mine nøkler i fryseren, etter flere dager leting. Jeg skulle bare lage middag :)
Angstlidelse er kanskje tabu å prate om, men jeg tar sjansen. Fordi jeg har en angstfølelse i meg når usikkerheten kommer
frem, er jeg ikke trygg på en arbeidsoppgave eller hvis man skal prate med noen ang noe ukjent blir ihvertfall jeg veldig nervøs
og ordene stokker seg.
Alle har sine hverdagsproblemer, alle har sin historie, dessverre er det få som tør å prate om det.
Kommenter gjerne i kommentarfeltet :) Sett pris på tilbakemeldinger
Ha en fin dag folkens :)
