Følelser kan ødelegge mer enn man aner
Hvem hadde trodd at følelser kan bringe kaos i hverdagen til en person:
Denne gang velger jeg og skrive om følelser, det store temaet som vi alle mennesker føler eller kjenner på opptil flere gang om dagen. Hvem kunne trodd at følelser kan styre enn person så til grader, og det kan ødelegge mye mer enn man aner. Jeg velger og forteller om mine utfordringer med dette fordi det er en stor del av å ha ADHD.
Jeg skrev lenger opp at jeg er en følelsesperson. Følelser kan skape splid på veldig mange områder, både blant familie, venner og ikke minst kjærligheten. Det er ingenting som er så vondt som å oppleve en nedtur i livet sitt, men det viktigste er å gå med ett hevet hode og gå videre. Jeg er en ekstremt stor følelseperson, å jeg opplever følelser på en helt annen måte enn den vanlige personen i gata,men der er ikke lett å skille sine følelser når dem blir så sterke at hele kroppen skjelver. Da må man rett å slett sette seg ned og skille ut det negative fra det positive. Jeg bruker en metode som funker ganske bra for meg, nemlig det å skrive ned mine dårlige tanker/følelser. Ikke bare fordi kroppen og hodet reagerer på en helt annen måte enn en vanlig person, men fordi dette hjelper meg til å holde motet oppe for å gå med hode hevet neste dag,men det er ingen negativ ting og vise følelser enten med latter eller at jeg rett å slett bare gråter. For tro det eller ei, det funker faktisk å få grått litt av å til, å alle har godt av å gjøre det en gang i blant. Mine store utfordringer er jo så klart at når jeg blir glad i noen, så blir jeg så glad at hele kroppen er i lykkerus og ingenting kan ødelegge den gode følelsen jeg har innvendig. Men så kommer det jo selvfølgelig til ett punkt der man kanskje tviler på sine valg og følelser, å da er det viktig å ikke starte å overanalysere for da blir man bare kjemperar.
Dette er mine opplevelser over det hele:
1: Når jeg blir glad i noen, så går jeg all-in og ser meg ikke tilbake, da kan ting gjerne gå galt.
2: Når jeg er glad, så er jeg så glad at kroppen er i lykkerus
3: Når jeg er sint, raser hele verden sammen, ingenting kan hjelpe meg tiltross for at det kan være en liten bagatell som raser det hele.
4: Når jeg er trist, er jeg så lei meg at alt bare er dritt.
5: Når man føler mestring følelse er det kanskje den følelsen som er aller deiligste og fantastisk.
6: Når jeg tuller og erter er det en ting som betyr at jeg liker deg, å du betyr noe i mine øyner.
7: Når jeg er redd, er jeg så redd og usikker på hva som egentlig kommer til å skje.
8: Når jeg har dårlig samvittighet ønsker jeg bare å rette opp i ting, for innerst inne vil jeg bare alle godt. Selv om jeg kan høres ut som verdens største sutre unge.
Følelser er en merkelig ting, det kan skape masse unødvendige situasjoner man helst kunne vært for uten. Jeg har en tendens til kanskje å snakke før jeg tenker, å det som høres gøy ut i mitt hode er kanskje ikke like gøy for den personen man sier det til, å der har jeg dessverre brent meg altfor mye.
Når man gjerne sier noe feil, og gjerne ønsker å rette opp i det får jeg en helt sinnssyk følelse av dårlig samvittighet, å jeg kjemper tro det eller ei helt til det ikke er mye å kjempe for lenger. Mange gang har jeg tenkt selv at nå går jeg for langt, tiltross for at ting kanskje bare er godt ment. Så er det store spørsmålet hva man kan gjøre for å avverge dette? Der er det dessverre ingen fasit, for jeg vet ikke helt selv hva som skjer videre.
Noen ganger føler jeg at livet bare er likegyldig,det betyr ikke at jeg har lyst å gjøre noe dumt, men at man heller tar lærdom og blir sterkere av det. Når jeg sier unnskyld eller beklager for noe, så føler jeg meg så liten og ting er vanskelig når jeg først må legge meg paddeflat for noe. For da har jeg virkelig innsett at det jeg har gjort ikke er bra.
Jeg har lenge vurdert å gjøre noe gøy ut av mine følelser, for jeg kan ha så mye ord og tanker som kommer ut i helt feil form for ord til visse anledninger. Heldigvis vet jeg at når man er ett menneske vil ting føles rart, man vil en gang føle seg såret og nedbrutt for noe som har skjedd, men vet du hva verden går faktisk videre uansett hvor ille ting kan være. Jeg for min del gidder ikke å være en person jeg ikke er, å jeg kan ha mange påfunn iløpet av en dag. Følelsesregisteret mitt kan være en jævla berg og dalbane, å en dag kan jeg ha det helt fantastisk mens neste dag bare er dritt.
Hvorfor valgte jeg og skrive om dette? Jo fordi dette er ett tema alle mennesker føler uansett om dem har ADHD eller ikke har noe diagnoser i hverdagen. Det å sette ord på ting har plutselig blitt en viktig ting for meg, å kunne leve med at man faktisk skaper seg fiender og uvenner iløpet av livet. Jeg kan kanskje være krass og masete eller blande meg opp i ting som jeg absolutt ikke har noe med, men det er bare ment godt fra min side.
Det viktigste når man har det dritt er å ikke legge seg ned i sengen og sperre seg inne. Da er det bedre at man tar seg en tur ut, være med venner eller rett å slett drar alene ut i skog og mark. Da får jeg løsnet litt på mine tanker og utfordringer, for tro meg dem vil komme fortere enn du selv aner. Å da er det viktig og ikke sitte med skjegget i postkassa å føle synd på seg selv, for det vil gjøre ting mye verre. Man må kunne speile situasjonene på en måte som at man selv skjønner at her har du tulla det litt til for deg selv, men vet du hva det vil gå over før eller siden.
Budskapet mitt er ihvertfall at uansett hvor dårlig eller bra det går, så vil livet gå sin gang uansett hvor bra eller ille det er.
Takk for at dere tar dere tid til å lese, å legg gjerne en kommentar igjen :)
Ha en fin dag :)
