Mobbing ødelegger mer enn man aner.

Tabu diskusjonen om mobbing går stille i veggene.
Mobbing kan sette sår som bare den personen som blir utsatt for dette kan forstå.
Mobbing kan skade en person mer psykisk enn fysisk, skadene vises sjelden for andre mennesker.
Man kan bli plaget fordi man har en kronisk diagnose eller lidelse, noe som kan skape uro.
Allikevel starter dette gjerne i ung alder, mobbing starter tidligere enn man faktisk aner, og det starter som oftest i skolen.
En med ADHD blir sett på som en hyperaktiv og ett annerledes problembarn, gjerne fordi ADHD kan skape problemer med det sosiale.
Dermed kan det utvikle både sosial angst og angst generelt, det kan være skadelig å bli påført mobbing. 
Jeg har vært utsatt for mobbing i ung alder, mye pga av mine utfordringer med diagnosen i tidlig alder, da gjerne med tanke på min høye hyperaktivitet.
De fleste dagene kunne jeg komme gråtende og sinna hjem til mamma og pappa. Og dermed måtte dem slite med min frustrasjon der jeg kunne hive ting veggimellom.
Mine foreldre har alltid vært en støttebjelke for meg, dem har tatt kampene på skolen ang mobbing og oppfølging i klasserommet. Impulsene står i kø for en med ADHD og det kan være
både gode og dårlige ting med nettopp dette. Man kunne gjøre mye «rakkerungeting» og det var ingen grenser på hva man kunne gjøre, jeg husker at når jeg ble mobbet kunne jeg reagere med sinne, og jeg sloss som oftest til det ikke var noen som ville sloss mer. Jeg ga meg ihvertfall ikke, og det var min måte og få ut frustrasjonen på, og dermed fikk man stemplet problembarn som ung.
å det ble gjerne gitt negativ fokus. Redningen min var fysisk aktivitet, men det skal jeg skrive om ved en senere anledning.

Husk at kommentarer kan skade mer enn man mener. Pass på hverandre, for man vet aldri hva som skjer i neste sekund.

Kommentere gjerne eller gi en tilbakemelding i kommentarfeltet.

Ha en fin kveld :)